

Nå er man i gang igjen. Etter Darfur oppholdet som tok slutt i april, begivenhetsrik liv i Oslo i sommer og høst, er jeg tilbake til Sudan igjen. Denne gangen er det sør Sudan, Juba. Der har jeg ikke vært før. Sør Sudan var krigsherjet mer eller mindre i 25 år. Freden kom 2003 i denne delen av Sudan og nå holder Sudanesere på med å bygge opp infrastrukturen med hjelp fra diverse hjelpeorganisasjoner.
I første omgang var det meningen at jeg skulle til Khartoum for å hjelpe litt til der. Reisedato ble satt til 25. September. Alt var klappet og klart, kofforten ferdigpakket. Det eneste igjen var å hente visa var Sudanske ambassaden som skulle bli klar dagen før. Men så enkelt var ikke det. I passet mitt sto det nemlig at jeg ikke kunne reise inn i Sudan igjen før en 6 måneder var gått fra siste utreise. Enda ett tullete påfund fra Sudanske myndigheter fra den tiden. Og dette stempelet hadde jeg slettes ikke lagt merke til innimellom alle klistermerkene som de hadde klart å lime inn i løpet av disse 16 månedene som jeg jobbet i Sudan. Plutselig var jeg persona non grata og av turen ble det ikke noe av. Men i løpet av den måneden som jeg måtte vente, fikk jeg opplevd høsten i Norge og at planene ble endret til en tur til Juba. Finance Manager der skulle ha ferie og jeg skulle ta over i mellomtiden. Myndighetene er mer avslappet her enn de er i Khartoum. For å slippe unna Khartoum, reiste jeg til Juba via Nairobi i Kenya. Stoppet en natt i Nairobi og koste meg en kveld på et rimelig bra hotell. Nairobi ligger i ca 1600 meters høyde slik at temparaturen på denne tiden der ligger på rundt 25 grader midt på dagen.
Jeg landet i Juba ved 12 tiden på lørdag. Her er det vesentlig varmere enn i Nairobi. Temparaturen midt på dagen ligger rundt 35 grader. Jeg ble hentet på flyplassen av en blid Peter Nunda, som jobber med logistikk for NCA. Han kjørte meg rett til NCA hovedkvarter for å hilse på Kjersti som er Head of Finance her i Juba. Min oppgave blir å steppe inn mens hun er på ferie i 4 uker eller til 10. desember når jeg kommer tilbake til Norge. Etter kort opphold på kontoret ble jeg kjørt til gjestehuset hvor jeg fikk tildelt et rom. Der bor også Kjersti, Kari og Christina. Kari og Christina er studenter som holder på med sine masteroppgaver. Det overrasket meg litt at det finnes ikke luftkjølere, hverken på NCA kontorer eller på gjestehuset. Så det kan bli ganske varmt midt på dagen for folk fra mer nordlige strøk.
Helgene er på lørdager og søndager her i Sør siden det er et større kristent miljø her enn i Darfur hvor helgene er på fredager og lørdager. Fikk anledning til å slappe litt av etter to netter med lite søvn og var i god form på første arbeidsdagen i går. På søndag fikk jeg hilst på en del NGO’s fra Skandinavia, kjørte litt rundt i Juba sammen med mine medarbeidere og fikk handlet litt proviant. Middag spiste vi på rimelig bra restauranter i byen, den ene med utsikt over Nilen.
I går mandag, den første arbeidsdagen fikk jeg koplet opp min laptop slik at jeg fikk tilgang til systemene på kontoret og internett. Skype, Msn og e-mail virker fint. Prøvde å kople meg mot KN server i Halden via Citrix som også virket men ganske tregt. Dagen gikk med å hilse på folk, gå igjennom filer og friske seg opp i Navison.
Etter jobb fikk jeg anledning til å kjøre selv i Juba for å bli bedre kjent med Sudansk kjørekultur. Avstandene er vesentlig større her en i Nyala slik at man er ganske avhengig av bil. Veiene i byen er veldig dårlige og nesten ikke mulig å prate sammen mens man kjører. Vi dro på markedet og handlet frukt og grønsaker og Christina laget suveren middag til oss.
Mens vi spiste fikk Christina telefon fra en NGO som ikke klarte å komme seg hjem på grunn av skyting i området som han bor i. Han måtte overnatte hos oss siden det ble portforbudt til kl. 06:00 i morges. Slike episoder er ikke uvanlige men har som regel ikke store følger. Men det sies at det koker nå ved grensen til Ethopia, men fleste håper på diplomatik løsning. De få som er villig til å gå til krig igjen men de kan desverre få det til å smelle.
Etter middagen, slengte meg inn på rommet og bladde i Senges ”The 5th disipline”, om system teori, om helhetstenkning og se ting i en større sammenheng som ikke var så uaktuell lesning på et sted som dette.
I første omgang var det meningen at jeg skulle til Khartoum for å hjelpe litt til der. Reisedato ble satt til 25. September. Alt var klappet og klart, kofforten ferdigpakket. Det eneste igjen var å hente visa var Sudanske ambassaden som skulle bli klar dagen før. Men så enkelt var ikke det. I passet mitt sto det nemlig at jeg ikke kunne reise inn i Sudan igjen før en 6 måneder var gått fra siste utreise. Enda ett tullete påfund fra Sudanske myndigheter fra den tiden. Og dette stempelet hadde jeg slettes ikke lagt merke til innimellom alle klistermerkene som de hadde klart å lime inn i løpet av disse 16 månedene som jeg jobbet i Sudan. Plutselig var jeg persona non grata og av turen ble det ikke noe av. Men i løpet av den måneden som jeg måtte vente, fikk jeg opplevd høsten i Norge og at planene ble endret til en tur til Juba. Finance Manager der skulle ha ferie og jeg skulle ta over i mellomtiden. Myndighetene er mer avslappet her enn de er i Khartoum. For å slippe unna Khartoum, reiste jeg til Juba via Nairobi i Kenya. Stoppet en natt i Nairobi og koste meg en kveld på et rimelig bra hotell. Nairobi ligger i ca 1600 meters høyde slik at temparaturen på denne tiden der ligger på rundt 25 grader midt på dagen.
Jeg landet i Juba ved 12 tiden på lørdag. Her er det vesentlig varmere enn i Nairobi. Temparaturen midt på dagen ligger rundt 35 grader. Jeg ble hentet på flyplassen av en blid Peter Nunda, som jobber med logistikk for NCA. Han kjørte meg rett til NCA hovedkvarter for å hilse på Kjersti som er Head of Finance her i Juba. Min oppgave blir å steppe inn mens hun er på ferie i 4 uker eller til 10. desember når jeg kommer tilbake til Norge. Etter kort opphold på kontoret ble jeg kjørt til gjestehuset hvor jeg fikk tildelt et rom. Der bor også Kjersti, Kari og Christina. Kari og Christina er studenter som holder på med sine masteroppgaver. Det overrasket meg litt at det finnes ikke luftkjølere, hverken på NCA kontorer eller på gjestehuset. Så det kan bli ganske varmt midt på dagen for folk fra mer nordlige strøk.
Helgene er på lørdager og søndager her i Sør siden det er et større kristent miljø her enn i Darfur hvor helgene er på fredager og lørdager. Fikk anledning til å slappe litt av etter to netter med lite søvn og var i god form på første arbeidsdagen i går. På søndag fikk jeg hilst på en del NGO’s fra Skandinavia, kjørte litt rundt i Juba sammen med mine medarbeidere og fikk handlet litt proviant. Middag spiste vi på rimelig bra restauranter i byen, den ene med utsikt over Nilen.
I går mandag, den første arbeidsdagen fikk jeg koplet opp min laptop slik at jeg fikk tilgang til systemene på kontoret og internett. Skype, Msn og e-mail virker fint. Prøvde å kople meg mot KN server i Halden via Citrix som også virket men ganske tregt. Dagen gikk med å hilse på folk, gå igjennom filer og friske seg opp i Navison.
Etter jobb fikk jeg anledning til å kjøre selv i Juba for å bli bedre kjent med Sudansk kjørekultur. Avstandene er vesentlig større her en i Nyala slik at man er ganske avhengig av bil. Veiene i byen er veldig dårlige og nesten ikke mulig å prate sammen mens man kjører. Vi dro på markedet og handlet frukt og grønsaker og Christina laget suveren middag til oss.
Mens vi spiste fikk Christina telefon fra en NGO som ikke klarte å komme seg hjem på grunn av skyting i området som han bor i. Han måtte overnatte hos oss siden det ble portforbudt til kl. 06:00 i morges. Slike episoder er ikke uvanlige men har som regel ikke store følger. Men det sies at det koker nå ved grensen til Ethopia, men fleste håper på diplomatik løsning. De få som er villig til å gå til krig igjen men de kan desverre få det til å smelle.
Etter middagen, slengte meg inn på rommet og bladde i Senges ”The 5th disipline”, om system teori, om helhetstenkning og se ting i en større sammenheng som ikke var så uaktuell lesning på et sted som dette.
4 ummæli:
Flott að fá fréttapistil. Hafðu það gott í Súdan, pabbi minn, og farðu varlega!
Heill og sæll Guðmundur!
fékk frá þér SMS frá Kenýa.
það rifjaðist upp á örskotsstundu
ævintýri okkar þar fyrir rúmu ári.
Þú ræðst ekki á garðinn þar sem hann er lægstur að öllu jöfnu og það sannast þegar þú ert aftur kominn á vígslóð í skuggum mikilla átaka hér áður fyrr og allt greinilega mjög svo viðkvæmt ástand. Njóttu samt daganna hvað þú mest mátt. kv. Gunnar Páll
Sendi strauma frá mér sem fylgist spennt með nýjum ævintýrum frá Súdan. Stjórnaðu nú aðeins í þessu fólki og fáðu það til að vera gott hvort við annað. Stríð er úrelt fyrirbæri. Segðu þeim það, :=
Lovísa
Hvernig var þetta með klippinguna? Ég sé mikinn lubba á myndinni.
L
Skrifa ummæli