De finnes mye rart i hodet på en ku, sier vi på islandsk

Det er vanskelig å komme seg ut av dette landet. De spør ikke når det passer deg å reise. Vi får daglig høre det å erfare det. Vi må søke om å få lov til å reise ut og behandlingen av den søknaden kan ta lang, lang, lang tid. De vil beholde deg her, mens mange andre land med lignende type myndigheter ved rattet er glade for å bli kvitt deg. Som vi sier på islandsk, "det finnes mye rart i hodet på en ku". Jeg skal til Norge på torsdag, har ikke fått mine papirer ennå. Men det er fortsatt noen dager igjen og man får ta det som kommer.
Vi er fire stykker som venter, Victor, Andrew og Tom skulle ha reist for noen dager siden. Victor var ikke direkte i noe strålehumor i går. Jeg tok ham med meg på Ozon, mitt favoritt Caffee sted i en rundkjøring i Khartoum. Vi traff en kunstner som tegnet portrett av oss (Det ene bildet er av meg i portrettmodus), tok en cappozino med kake til og ble fylt med fornyed energi da vi dro hjem. Der spiste vi den fantastiske middagen laget av husets kokk.
I dag er vi i fin form etter en god nattesøvn. Deler kontor med Victor. Vi sitter her og jobber konsentrert med våre oppgaver. Jeg skriver denne bloggen i pausen, så kom ikke her spør hva jeg gjør i arbeidstiden.

Jeg synes at det går bra med teamarbeidet i vår avdeling, jeg i Khartoum, Steen i Garsilla og de andre i Nyala. Vi har konsultert mye via e-post og har en aktiv dialog. Vi lar ikke distansen forstyrre oss mer en nødvendig.

Det finnes krefter som hele tiden prøver å forstyrre arbeidet i Darfur. Men de vil ikke lykkes. Bak vår medmenneskelige innsats, er kærligheten den grunnleggende kraft. Den er sterkere enn noen annen kraft i universet. La oss stå på. Prosessen kan bare gå i en "riktig" retning.