Juba begynner å bli litt mer kjent etterhvert. Tok meg en lang tur sammen med logistikk Peter på søndag. Oppmerksomheten blir sterkere hvis man går og man får flere impulser en å sitte i bil. Peter som er fra Kenya syntes det var så avslappende å gå tur, at vi bestemte oss for å gå to ganger i uken til å begynne med. På søndag blir det tur på fjellet. Jo det finnes også fjell her i området.
Nilen renner igjennom byen som skaper stemming med alle de restaurantene og barene ved elvebenken.
Det er mye fattigdom her som fleste andre steder i Sudan og i Afrika generelt. Krigen sluttet rundt 2003 og det tar tid å bygge opp infrastrukturen. Her bygges det hus og veier. Planlegging er det dårlig med og sosial struktur har langt i land. Mange har fått psykiske men av krigen og man ser mye håpløshet i beboernes uttrykk. Det ser ut som all motivasjon mangler til å gjøre en jobb og bygge opp fremtiden. Men det finnes også optimisme blandt folk, folk som ikke lar seg knekke. Sør sudanesere er i grunn kjent for å ha ben i nesa så vi får håpe at de begynner å komme lysere tider i møte. Felix på bildet er en av dem som altid har et smil. Kontoret som han disponerer ville ikke vi i vår del av verden akseptere. Men han er en nøktern mann som gjør ikke store krav.
Engin ummæli:
Skrifa ummæli