Livet i Juba i sør Sudan

Det er på tide at jeg gir lyd fra meg. Siste nyhetene ga jeg 12. Januar da jeg nettopp var kommet til Khartoum i Sudan for oppdrag. Jeg jobbet med Darfur partneren Sudo som tidligere sagt helt frem til 6. Februar men da reiste jeg til Juba. Det var i siste liten, før mitt visa gikk ut og jeg ikke hadde fått forlengelse. Så det var å komme seg på flyet til Juba hvis jeg ikke ville sitte fast i Khartoum og i det hele tatt i Sudan. Noen av mine kolleger som jobber i Darfur hadde ventet i flere uker for å få reisetilladelse til Darfur og likeledes har de som er i Darfur, ventet forgjeves i flere uker for å komme seg ut av Nyala for siden å komme seg ut av landet. Nå takker jeg for det at jeg kom meg av gårde til Juba fordi fortsatt har jeg ikke fått visa forlengelse og oppholder meg derfor ulovlig i landet. Men det er enklere å ha med myndighetene i Sør å gjøre. Jeg har i hvert fall mulighet for å komme meg ut av landet og fly til Nairobi for siden å komme meg på fly til Oslo. I Khartoum er ikke det mulig å komme seg ut og der kan man risikere å sitte i evighet. Nei, myndighetene i Sudan er ikke å spøke med. Vi i Evropa er også ganske strenge med at Afrikanere har sine papirer i orden og de har fleste kort oppholdstilladelse i våre land, men vi forbyr dem ikke å reise ut igjen. Dette høres ganske paradoksalt ut. Myndighetene i Sudan vil helst ikke få deg inn i landet og de vil heller ikke slippe deg ut når du først er inne. Er det rart at man av og til har problemer med å forstå hva ligger bak.
Men nå er jeg fortsatt i Juba. Skulle bli i Juba fra 6. Februar til 2. Mars for siden å jobbe med Sudo i Khartoum til påske. Men som tidligere sagt, ingen visa, ingen reise. Men det har vært masse å gjøre. Det er som i mange organisasjoner, evig brannslukking rundt åroppgjøret. Men det begynner å nærme seg avslutning, slik at vi kan begynne å konsentrere oss på 2008.
Den 23. Februar kom Hugrun over til Juba for å jobbe på frivillig basis i ca 4 måneder eller inntil vi reiser på ferie rundt 20. Juni. Hun skal jobbe 50% med økonomi og 50% med administrative oppgaver. Hun har vært stor hjelp med å starte 2008 regnskapet, jobbe med regnskapssystemet og legge inn budsjett og slike ting. Det har vært givende tid for oss å oppleve Sudan sammen, nå en måned allerede. Hugrun jobbet også par måneder i Nyala i sin tid som assistant for Dero Direktør så hun har tidligere fått smaken av Sudan.
Jeg håper å få visa forlengelse snart slik at jeg får reist til Khartoum. Jeg skal tilbringe tiden der inntil jeg reiser en kort tur til Norge den 20. April. Hugrun blir igjen i Juba mens jeg er i Norge.

I dag er det 16. Mai og jeg er tilbake på denne siden. Jeg fikk etterhvert oppholds og reisetilladelse kun for sør Sudan og inn og ut av landet vi sør men reise til Khartoum har det ikke blitt noe av. Der driver myndighetene samme leken. Så jeg har blitt i Juba siden 6. Februar og kanskje greit nok siden at vi har hatt mye å gjøre. Jeg tok meg en tur til Norge i slutten av april, i to uker og var tilbake til Juba 5. Mai.
Nå er det mulig at jeg og Hugrun blir i Juba i ett år til, hvis visse noen andre brikker faller på plass, som er forutsetning for at vi får gjort det som må gjøres i økonomiavdelingen dette året. Det får vi bekreftet i løbet av uke eller to. Inntill videre skal vi bli her til midten av juni. Den 24. Juni reiser vi til Island og er tilbake til Norge den 25. Juli. Da tilbringer vi 3 uker i Norge. Forhåpentligvis får vi besøk fra Nyala, når min nærmeste lokal medarbeider kommer til Norge for å litt innsyn i vår kultur og arbeids metodikk på KN kontoret.
Det har vært ganske spennende og givende tid i Juba. Vi har hatt mange utfordringer og det er mye som har vært tatt tak i. Vi jobber med mange fantastiske folk. Fortsatt er mange sudanesere traumatiserte etter langvarig krig og har fortsatt problemer med å komme seg ordentlig i gang. Infrastrukturen bygges opp men det er fortsatt langt å gå. Mest av faglig arbeid utføres av utlendinger fra nabolandene, Uganda og Kenya og folk fra Evropa.
Nå, når dette er skrevet den 16. Mai, er regntiden i full gang. Juba er veldig frodig på denne tiden og temparaturen mer behagelig. Men det er fortsatt varmt og fuktig.
Dere hører fra meg om ikke så lenge håper jeg. Legger til bilder av gender kampanjen som jeg tok i midten av april. Da hadde vi fått disse T-skjortene på bildet.

Tilbake til Sudan på det nye året 2008

Godt nytt år til dere som leser denne bloggen. Nå er jeg tilbake til Sudan, denne gangen i Khartoum, hovedstaten til Sudan. Siste gangen jeg skrev, var jeg i Juba som fungerende økonomiansvarlig i 6 uker. Jeg reiste hjem til Norge den 10. Desember. Desember var preget av familiebesøk fra Island, først Johann med sin familie og siden Unnur med sin. Så det var fult hus meste parten av desember med mye liv og moro.
Så var det tilbake til Sudan igjen. Jeg reiste den 8. Januar fra Oslo, sammen med Magne Svendsen som er økonomisjef for Dero i Nyala og min etterfølger der. Han er på vei tilbake til Darfur etter juleferie i Norge.

Oppgaven min denne gangen, er å hjelpe en av Dero partnerne, Sudo, med implementering av regnskapsrutiner og opplæring i regnskapssystemet de har fått av NCA og Dero programmet. I prosjektgruppen er vi i hovedsak to personer som jobber med prosjektet men disse første ukene i januar er det min tur å holde hjulene i gang. Da jeg ankom gjestehuset sammen med Magne fikk vi vite at to neste dagene var helligdager. Den 10. Januar er ansett for å være Mohammeds fødselsdag. Så vi fikk en rolig start med god tid til å forberede meg for første møtet på søndag, den 13. Januar med ledelsen i Sudo. Vi har brukt mesteparten av dagene foran laptoppene våre men ga oss tid også til å gå på museum, cafeer og på besøk. Fredager og lørdager er også fridager slik at det ble fire dager med ”hjemmekontor”.
Khartoum har utviklet seg enormt i de to siste årene. Første gangen jeg kom til Khartoum var i januar 2006. Infrastrukturen ryker opp, med mange nye bygninger, forbedrede veier, mange nye restauranter og hoteller, men tilreisende er mest forretningsfolk og bistandsarbeidere foreløpig. Men jeg tror ikke at det er lenge til at Sudan begynner å åpne seg for turisme også når vi får endelig fred i Darfur. Det ulmer fortsatt under forholdsvis avslappet overflate, på grunn av krisen i Darfur og konfrontasjonene med sør Sudan som prøver å leve sitt eget liv politisk sett.
Det er fortsatt uroligheter i Darfur og vanskelig å få reisetilladelse dit. Heldigvis trenger jeg ikke å reise, foreløpig i hvert fall, men Magne kan risikere å sitte her i Khartoum i noen dager til mens han venter på papirene sine.
Jeg kommer sikkert til med å rusle litt rundt i gatene med mine kameraer etterhvert. Det gjelder å være litt diskre med de apparatene. Folk har vært tatt her til fange for bagatellmessige ting. Husk stakkars læreren som var så uheldig å kalle en bamse for Mohammed. Annen hver muslim har jo Mohammed som et av sine mange navn.

Engin fjallganga um helgina-Ingen fjelltur i helgen

Svona fór um sjóferð þá. Mættum eldhressir á laugardagsmorguninn á skrifstofuna, þar sem við fjallgöngugarparnir ætluðum að hittast. Vorum varla fyrr komnir í startholurnar þegar vatnsfötur himinkvolfsins heltu úr sér. Við biðum átekta og það hægði aðeins á rigningunni en þegar við komum á áfangastað, jókst hún aftur. Við ákváðum þá að bíða fram á sunnudagsmorgun og gera aðra tilraun. Ókum um svæðið dágóða stund og ég tók nokkrar myndir af fjallinu og Juba með þokuslæðu yfir sér. Eftir þetta fór ég á skrifstofuna og sat þar sem eftir var dagsins við ýmis verkefni, í svölu loftinu eftir rigninguna. Þegar sunnudagurinn rann upp, og ég mættur í fullum herklæðum heima hjá félögum mínum, tilbúinn að takast á við þetta ögrandi verkefni, tók ekki betra við. Mina var hálfslappur og Peter hafði átt einhver óuppgerð mál við lögreglu staðarins. Þannig að ég fór á skrifstofuna með skottið á milli fótanna og sat þar nokkra tíma, las blöðin á netinu og dundaði mér við ýmis persónuleg verkefni.

Á mánudagsmorgun tók ég þátt í fundi sem alltaf er á mánudagsmorgnum, sem samanstendur af andakt í hálftíma með sálmasöng og upplýsingafundi á eftir. Á upplýsingafundinum var mér ráðlegt að reyna ekki að klífa fjallið, það er ekki útilokað að jarðsprengjur liggi hér og þar. Þar sem mér er býsna annt um lappirnar á mér ákvað ég að hlýða þessari áskorun. Mér hefur sem sagt ekki verið ætlað að klífa þetta fjall.

Læt tvær myndir fylgja frá laugardeginum, af fjallinu krýndu með þokuslæðu og yfir Juba.

Útsýnisferð um Juba - På oppdagelsesreise i Juba

Síðastliðinn sunnudag var víða farið í Juba. Náði að fá með mér 3 aðra til að fara í fjallgöngu á sunnudagsmorgninum. Fjallið er ekki mjög hátt en útsýnið er gott yfir bæinn Juba. Þar sem fjallið kom ekki til okkar eins og hjá Muhammed forðum gengum við til fjallsins og sú ferð rúman klukkutíma. Áður en við byrjuðum klifið, heyrðum við útundan okkur að það gætu verið jarðsprengjur frá því í stríðinu einhvers staðar á svæðinu. Við ákváðum að fara öllu með gát, engan langaði til að þurfa að fara í göngutúra í hjólastól í framtíðinni. Við sáum líka fram á að túrinn yrði ansi langur því að við áttum síðan eftir að ganga sömu vegalengd til baka. Því ákváðum við að fresta ferðinni á toppinn þangað til á laugardaginn næsta og þá með meiri upplýsingar um jarðsprengjusvæðin. En við komumst þó svo hátt að þessu sinni að við gátum notið útsýnisins. Þegar við komum svo heim að lokum höfðum við gengið 13 km á rúmum 3 tímum. Var orðin býsna grillaður á örmum og haus. Stórt laufblað sem ég fann, setti ég á skallan sem hlífði vel svo að ekki syði uppúr í brennheitri sólinni.

Ég rétt náði að bregða mér í sturtu áður en ferðinni var heitið í áttina að Níl. Til stóð að fara í bátsferð með 6 öðrum af norrænu kyni. Við sigldum um Níl í tvo tíma. Mikil frjósemi er við árbakkana og mikið fuglalíf að sjá. Sérstaklega var mikið af hegrum sjáanlegir og ýmsir skrautlegir fuglar. Þegar þessi sunnudagur var á enda var maður orðin öllu fróðari um svæðið.

Mér finnst eins og að vikan sé nýbyrjuð þótt komin sé fimmtudagur. Þótt maður vinni 12 tíma á dag, er tíminn ansi fljótur að líða. Starfsliðið sem er mér innan handar er áhugasamt og verkefnin eru flest í áætlun sem gerir lífið ljúfara.

Í dag förum Peter og ég í okkar fimmtudagsgöngu og könnum nýjar slóðir. Á laugardagsmorgun verður síðan fjallganga eins og áður er sagt. Margir af innfæddum starfsfélögum hafa óskað eftir að fá að slást í hópinn. Segi frá útkomu þeirrar ferðar eftir helgi.


Siste søndag gikk ut på å utforske Juba. Fikk med meg 3 andre til å ta en tur på fjellet på søndagsmorgenen. Fjellet er ikke så veldig høyt men gir en god utsikt over Juba. Vi valgte å gå til fjellet siden det ikke kom til oss som i Muhammeds dager og tok turen dit drøy en time. Vi fikk snusen av det fantes muligens miner i området og bestemte oss for å være forsiktige. Ingen hadde lyst å ta turer i rullestol i fremtiden så vi utsatte turen til toppen til neste helg og etter å fått litt mer informasjon om mineleggingen. Men så høyt greide vi å komme oss at vi fikk god utsikt over byen. Da vi var hjemme igjen hadde vi gått 13 km på 3 timer. Ble ganske grillet på turen i den sterke solen. Fant et løvblad som jeg brukte som beskyttelse på skallen for ikke å koke helt over.

Jeg greide såvidt å dusje før jeg tok veien til Nilen for å dra på båttur. Vi var 7 stykker som utforsket Nil og området i 2 timer. Det var mye grønt og mye av forskjellige fugler å utforske. Da denne søndagen tok slutt hadde jeg sett og opplevd mye nytt.

Det føles at uken har akkurat started men nærmer seg slutt likevel. Tiden går fort og selv om man jobber 12 timer om dagen går dagene som et lyn. Mine kolleger på finans viser stor innsats og vi er i rute med det meste.

I morgen er det fredag og da blir det enda en spasetur sammen med Peter fra Kenya. På lørdag blir det som tidligere sagt, fjelltur. Det ser ut som det blir mange som vil henge seg på. Men det får dere vite mer om etter neste helg.

Gervihnattamynd av Juba - Satellitbilde av Juba

Læt fylgja yfirlitsmynd af Juba. Línurnar sýna leiðir sem ég hef ekið og gengið.

Sør Sudan gjenopprettes etter langvarig krig

Juba begynner å bli litt mer kjent etterhvert. Tok meg en lang tur sammen med logistikk Peter på søndag. Oppmerksomheten blir sterkere hvis man går og man får flere impulser en å sitte i bil. Peter som er fra Kenya syntes det var så avslappende å gå tur, at vi bestemte oss for å gå to ganger i uken til å begynne med. På søndag blir det tur på fjellet. Jo det finnes også fjell her i området.

Nilen renner igjennom byen som skaper stemming med alle de restaurantene og barene ved elvebenken.

Det er mye fattigdom her som fleste andre steder i Sudan og i Afrika generelt. Krigen sluttet rundt 2003 og det tar tid å bygge opp infrastrukturen. Her bygges det hus og veier. Planlegging er det dårlig med og sosial struktur har langt i land. Mange har fått psykiske men av krigen og man ser mye håpløshet i beboernes uttrykk. Det ser ut som all motivasjon mangler til å gjøre en jobb og bygge opp fremtiden. Men det finnes også optimisme blandt folk, folk som ikke lar seg knekke. Sør sudanesere er i grunn kjent for å ha ben i nesa så vi får håpe at de begynner å komme lysere tider i møte. Felix på bildet er en av dem som altid har et smil. Kontoret som han disponerer ville ikke vi i vår del av verden akseptere. Men han er en nøktern mann som gjør ikke store krav.

Fyrsta vikan í JUBA næstum liðin

Dagarnir hafa liðið þessa fyrstu viku án viðburða. Hér er hversdagsleikinn grár eins og annars staðar. Fólk vaknar, vinnur sín verk, sýslar við sín einkamál á kvöldin og sefur í ákveðinn fjölda tíma til morguns og hringrásin byrjar að nýju.
Ég hef smám saman reynt að muna öll þessi dökku andlit sem vinna hér á skrifstofunni, sem ég á eftir að hafa samneyti við næstu 5 vikurnar. Nöfnin er léttara að muna því að þau eru nær vestrænni nafnagift , eins og Peter, Louise, Philip, Dennis og Marianne. En þetta kemur allt saman. Kjersti reynir að miðla upplýsingum til mín um ýmis mál sem ég þarf að fara um höndum á meðan hún er í burtu.
Gróðursældin er mun meiri en í Darfur, enda er meir raki í lofti hér, áin Níl rennur í gegn um Juba, og svo á það til að rigna af og til fyrir utan regntímann. Þá koma oft kröftugar dembur sem binda rykið í smá tíma.
Vegirnir í Juba eru afleitir. Maður fer ekki hraðar en á 20-30 km á klst. ef maður vill ekki hósta upp lungu og lifur, og samtal á meðal farþega á meðan maður er í akstri, kemur bara út sem slitur pregað af kokhljóðum við hverja holu sem maður lendir í. Giska á að Uxahryggir séu Highway miðað við þetta. En þetta stendur allt til bóta. Ég er sjálfur farin að aka bíl við þessi skilyrði, þar sem vegalengdir eru þó nokkrar. Hef annars aldrei ekið í Afríku fyrr.
Það eru margar hjálpastofnanir sem eru hér, margar innan UN, Red Cross og fullt af öðrum. Það er mikið af þeim sökum sem er ansi dýrt að lifa hér, með tilliti til okkar þarfa frá hinum vestræna heimi. Túnfiskdós kostar td. 7 dollara sem kostar 1 dollara í Noregi. Góð máltíð á veitingastað kostar 20 dollara. Gæðin eru þá þokkaleg. Með nægjusemi er hægt að lifa fyrir töluvert minna, eins og gengur og gerist alls staðar.
Í dag er föstudagur og vinnuvikan á enda. Eigum von á Norskum gestum á morgun, einum frá Khartoum og einum frá Noregi. Það verður stjórnendafundur í Juba á mánudag og þriðjudag. Afþreyingin verður lestur og gönguferðir. Sjónvarpið er bilað sem betur fer. Nóg að kíkja í netblöðin öðru hvoru. Læt heyra í mér í næstu viku.

Tilbake til Sudan-Nå er det JUBA i sør

Nå er man i gang igjen. Etter Darfur oppholdet som tok slutt i april, begivenhetsrik liv i Oslo i sommer og høst, er jeg tilbake til Sudan igjen. Denne gangen er det sør Sudan, Juba. Der har jeg ikke vært før. Sør Sudan var krigsherjet mer eller mindre i 25 år. Freden kom 2003 i denne delen av Sudan og nå holder Sudanesere på med å bygge opp infrastrukturen med hjelp fra diverse hjelpeorganisasjoner.
I første omgang var det meningen at jeg skulle til Khartoum for å hjelpe litt til der. Reisedato ble satt til 25. September. Alt var klappet og klart, kofforten ferdigpakket. Det eneste igjen var å hente visa var Sudanske ambassaden som skulle bli klar dagen før. Men så enkelt var ikke det. I passet mitt sto det nemlig at jeg ikke kunne reise inn i Sudan igjen før en 6 måneder var gått fra siste utreise. Enda ett tullete påfund fra Sudanske myndigheter fra den tiden. Og dette stempelet hadde jeg slettes ikke lagt merke til innimellom alle klistermerkene som de hadde klart å lime inn i løpet av disse 16 månedene som jeg jobbet i Sudan. Plutselig var jeg persona non grata og av turen ble det ikke noe av. Men i løpet av den måneden som jeg måtte vente, fikk jeg opplevd høsten i Norge og at planene ble endret til en tur til Juba. Finance Manager der skulle ha ferie og jeg skulle ta over i mellomtiden. Myndighetene er mer avslappet her enn de er i Khartoum. For å slippe unna Khartoum, reiste jeg til Juba via Nairobi i Kenya. Stoppet en natt i Nairobi og koste meg en kveld på et rimelig bra hotell. Nairobi ligger i ca 1600 meters høyde slik at temparaturen på denne tiden der ligger på rundt 25 grader midt på dagen.
Jeg landet i Juba ved 12 tiden på lørdag. Her er det vesentlig varmere enn i Nairobi. Temparaturen midt på dagen ligger rundt 35 grader. Jeg ble hentet på flyplassen av en blid Peter Nunda, som jobber med logistikk for NCA. Han kjørte meg rett til NCA hovedkvarter for å hilse på Kjersti som er Head of Finance her i Juba. Min oppgave blir å steppe inn mens hun er på ferie i 4 uker eller til 10. desember når jeg kommer tilbake til Norge. Etter kort opphold på kontoret ble jeg kjørt til gjestehuset hvor jeg fikk tildelt et rom. Der bor også Kjersti, Kari og Christina. Kari og Christina er studenter som holder på med sine masteroppgaver. Det overrasket meg litt at det finnes ikke luftkjølere, hverken på NCA kontorer eller på gjestehuset. Så det kan bli ganske varmt midt på dagen for folk fra mer nordlige strøk.
Helgene er på lørdager og søndager her i Sør siden det er et større kristent miljø her enn i Darfur hvor helgene er på fredager og lørdager. Fikk anledning til å slappe litt av etter to netter med lite søvn og var i god form på første arbeidsdagen i går. På søndag fikk jeg hilst på en del NGO’s fra Skandinavia, kjørte litt rundt i Juba sammen med mine medarbeidere og fikk handlet litt proviant. Middag spiste vi på rimelig bra restauranter i byen, den ene med utsikt over Nilen.
I går mandag, den første arbeidsdagen fikk jeg koplet opp min laptop slik at jeg fikk tilgang til systemene på kontoret og internett. Skype, Msn og e-mail virker fint. Prøvde å kople meg mot KN server i Halden via Citrix som også virket men ganske tregt. Dagen gikk med å hilse på folk, gå igjennom filer og friske seg opp i Navison.
Etter jobb fikk jeg anledning til å kjøre selv i Juba for å bli bedre kjent med Sudansk kjørekultur. Avstandene er vesentlig større her en i Nyala slik at man er ganske avhengig av bil. Veiene i byen er veldig dårlige og nesten ikke mulig å prate sammen mens man kjører. Vi dro på markedet og handlet frukt og grønsaker og Christina laget suveren middag til oss.
Mens vi spiste fikk Christina telefon fra en NGO som ikke klarte å komme seg hjem på grunn av skyting i området som han bor i. Han måtte overnatte hos oss siden det ble portforbudt til kl. 06:00 i morges. Slike episoder er ikke uvanlige men har som regel ikke store følger. Men det sies at det koker nå ved grensen til Ethopia, men fleste håper på diplomatik løsning. De få som er villig til å gå til krig igjen men de kan desverre få det til å smelle.
Etter middagen, slengte meg inn på rommet og bladde i Senges ”The 5th disipline”, om system teori, om helhetstenkning og se ting i en større sammenheng som ikke var så uaktuell lesning på et sted som dette.